Stille, Stille

Stille, stille – snøen faller uten navn

Jeg ror min båt over den frosne innsjøen i en drøm

Årene er to hvite bjørker som jeg brakk med min egen hånd

Vannet under minnes et varmere land

Å, midnattssolen er bare en historie nå

Reinsdyrene går i ring, de vet ikke hvordan de skal nå

Mosen som gror under den tause jorden

Og jeg er blitt den stilleste lyden

Skjerfet ditt henger fremdeles på gevirhodet ved døra

Vinden har gjort det grått – jeg går ikke dit mer

Et brev kom fra sør der svalene bor året rundt

Det sa: « Lyset kommer tilbake, men det kjennes ikke lenger så sårt»

Å, midnattssolen er bare en historie nå

Reinsdyrene går i ring, de vet ikke hvordan de skal nå

Mosen som gror under den tause jorden

Og jeg er blitt den stilleste lyden

(16 takter med hardingfele – deretter stemmen kommer tilbake) « De sier i Danmark at sjøen aldri fryser helt til bunns.

Men her, selv minnet har frost inni seg.»

Stille, stille…

Jeg ror min båt der isen ikke vil briste

Stille, stille…

For stillheten er det eneste jeg noen gang vil miste